Lykketyv

En tanke, som mer enn ofte gjør hverdagen litt mer overlevbar, er hvor tvilsomt det er at det noen gang har våknet et menneske hvis første tanke er: “I dag er dagen jeg skal behandle mine medmennesker ille, uten å ta hensyn til konsekvenser. Det blir en god dag,”.

Likevel benytter vi enhver anledning vi kan for å hetse, vise overlegenhet og rettferdigjøre ordene; “Det du gjør er feil”. Dette gjelder i aller største grad treningsbransjen. Både profesjonelle og amatører innen den fysiske kulturen viser igjen og igjen et behov for å stemple personer, øvelsesutvalg, kroppsfasonger, treningsutstyr, treningstøy, håp og drømmer som underlegne.

På samme måte som vi alle ber våre medpassasjerer ta på seg setebeltet er det ingenting feil med å tilby alternativer som kan være tryggere, eller til og med mer effektive, men når vi begynner å latterliggjøre andre fordi de ikke føler for å inkludere markløft eller håndstående i sitt eget program betyr det at vi behøver å endre våre prioriteringer.

Først og fremst, helse er den fremste prioritet. Dersom man har en bekjent som trives mer med fjelvandring enn styrkeløft, og bruker dette som et verktøy for å fremme sin egen helse har man ingen rett til å frarøve gleden denne personen erfarer. Absolutt ingenting kan rettferdiggjøre å hindre noen fra å gjøre det de liker, så sant det har en positiv effekt - dersom noen opplever glede av å stange hodet inn i en vegg har vi derimot et ansvar om å si ifra.