Bli beveget - "Lettere"

Situasjon 1:
“Klampen i bånn. Kjør på! Bånn gass! Andre bilmetaforer!”

Situasjon 2:
“Bra, Jon. Gjør det igjen. Slapp av. Få det til å se lettere ut,”.

Av de to overnevnte settingene så er det som oftest den førstnevnte vi assosierer med trening. Vi blir bedt om å “gå hardt, eller gå hjem” eller gå inn i “beistmodus”.
Det ligger verdi i en slik mental innstilling.

Trening krever innsats og det er gunstig å utvikle en toleranse mot det som kan erfares som tungt, tøft og slitsomt.

Men, det andre fokuset har også verdi.

Dersom vi ser på flere prestasjoner, hvor målet i seg selv ikke er utmattelse, så tar det ikke lang tid før man ser at bråten av utførte bevegelser ser “enkle” ut.
Et godt eksempel er turnere og dansere. Bevegelser som ikke er tilgjengelige for majoriteten av befolkningen virker ikke til å bry eller påvirke utøveren i særlig grad hva innsats gjelder - heller utfører de det med ynde.


Hva menes med ynde?

Løft et egg;

  • Er du dekket av eggeplomme og hvite? Mest sannsynlig ikke.
  • Og hvorfor ikke? Fordi skallet beholdt sin strukturelle integritet.
  • Hvorfor det? Fordi du ikke brukte for mye kraft. Du gjorde det som var nødvendig.

Vi har en finurlig evne til å visuelt identifisere hva slags bevegelser som er gode eller ei. En fellesfaktor for disse bevegelsene er at de utføres på lik linje som et egg løftes; De gjør det som er nødvendig for å løse en oppgave med så få negative konsekvenser som mulig.

  • Faller noen under et baklengs utfall kan vi anta at bevegelsen ikke var særs bra. Oppgaven inkluderte å holde seg på føttene - utøveren holdt seg ikke på føttene.
  • Tar en person en knebøy, men nærmest besvimer fordi h*n brukte mer energi på å opprettholde buktrykk enn å ta en knebøy, så kan vi kalle det en heller lite yndig bevegelse. Oppgaven var en knebøy - ikke å fokusere på en faktor bidro mindre enn det krevde.
  • Ser vi en katt hoppe ned fra et bord, uten nøling, lyd, fall, spasmer eller behov for å restituere seg (med en proteinshake) før den spankulerer videre, så kan man saktens si at det var en temmelig yndig bevegelse.

Media, og flere treningsprofiler, vil ha det til at slike prestasjoner kun skal utføres med blod, svette, tårer og 110% innsats. Problemet er at dette ikke nødvendigvis stemmer.
Du må gi en innsats, men ikke på bekostning av å kunne lytte til kroppen din.

Dersom intensitet og volum er den regjerende faktoren i treningen, vil dette ofte gå på bekostning av tilstedeværelse i bevegelsen, noe som igjen fører til at man ikke vil oppdage hvor “lett” en øvelse kan utføres.

Bevegelse fortjener å være mer enn tungt. Det betyr ikke at man skal ligge på latsiden, men at man legger inn et fokus mot å få en bevegelse til å føles lettere, mer kontrollert og komfortabel ut;

- Må du egentlig psyke deg opp før en markløft?
- Slipper du deg ned, eller kontrollerer du nedgangen i en knebøy?
- Må du gripe så hardt i turnringene?
- Kan du puste fritt i en håndstående?


At man gjør det ene eller det andre i listen over er nødvendigvis ikke feil. Heller så handler det om vaner vi som oftest utvikler på grunn av et fokus som kun ligger på kraften du skal utvikle, og mindre på utførelsen og hvordan bevegelsen oppleves.


Gjør deg selv en tjeneste, og tillat deg selv litt mer ynde i bevegelsene dine.