Bli beveget - SAID

Et av de mest sentrale prinsippene innen trening oppsummeres i akronymet SAID;
“Specific Adaptation to Imposed Demands” (Spesifikk Tilpasning til Pålagte Krav).

Når kroppen utsettes for et stimuli av tilstrekkelig intensitet settes det i gang en tilpasning for å at kroppen lettere skal kunne håndtere det samme stimuliet ved senere anledning. Tar du eksempelvis ti armhevinger vil kroppen reagere ved å tilpasse seg slik at disse ti armhevingene ikke blir like strevsomme ved en senere anledning.

Denne reaksjonen oppstår ikke kun på bakgrunn av repetisjoner, sett eller kilogram, men også til flere andre stimuli;

  • Holder du en tung nok stang i hendene vil det utvikles træler -  spesifikt der stangen kommer i kontakt med huden.
  • Kampsportutøvere herder knoker og skinnlegger gjennom utallge slag og spark, og sådan, støt mot disse kroppsdelene.
  • Dansere øker fleksibiliteten i bakside lår gjennom uttøyning av bakside lår.
  • Den bakre delen av en taxisjåførs hippocampus (området i hjernen som står til ansvar for bl.a hukommelse) vil fysisk vokse grunnet kravene til å huske ruter og adresser.

Vi kan tilpasse oss på flere bemerkelsesverdige måter (applaus til kroppen), men når alt kommer til alt, så er det lettest å ha i bakhodet at vi tilpasser oss spesifikt.


Overføringsverdi

Hva har denne spesifisiteten med vår trening å gjøre?

I mange treningssammenhenger rettferdiggjør man bruken av visse øvelser og treningsmodaliteter, for å bli bedre i noe annet. Dette kan, i visse tilfeller, ha en effekt. 
Ved å fokusere på bicepscurls i et treningsprogram så kan dette påvirke en chin up positivt grunnet økt tverrsnitt (størrelse) av en muskel som skal skape dreiemoment ved albuen.
Men - dette utgjør bare ett av leddene som brukes i øvelsen. Det tar kun hensyn til en fysisk faktor og utelater mentale, motoriske og nevrale tilpasninger. Med andre ord, du har utviklet en fysisk kvalitet, men du har utelatt å fokusere på hvordan denne fysiske kvaliteten skal anvendes. Du har ikke lært bevegelsen.

Dette høres muligens åpenbart ut, men som så mange åpenbarheter er det særs undervurdert med hensyn til hvordan det tillater oss å kunne vurdere råd, tips og avgjørelser litt mer objektivt.

  • Er chin ups og dips tilstrekkelig for å lære en muscle up?

Økt styrke i begge øvelsene vil være fordelaktig, men mister sin verdi dersom det går på bekostning av tiden du bruker på selve overgangen mellom en dip og en chin up (en "transition").

  • Vil det å jogge 20 kilometer hver dag gjøre deg til en mer utholdende roer?

I all sannsynlighet ikke da tiden du vier til jogging vil gå utover tiden du bruker på roing, noe som igjen fører til minsket rospesifikk styrke og mindre skjerping av teknikk.

  • Vil det å trene eksklusivt trene baseøvelser gi deg det du trenger for å bevege deg bedre?

Baseøvelser er et fantastisk verktøy for å utvikle, så sant som ha oversikt over fysiske kvaliteter. Spørsmålet vi er nødt til å stille oss selv er når man går over grensen mellom det å "trene og være aktiv" til det å "drive idrett". Dersom du er fastlåst til baseøvelser og ikke kan begi deg på andre aktiviteter grunnet forpliktelser til å eksklusivt forbedre benk, knebøy og markløft så kan det argumenteres for at dette ikke er gunstig for en helhetlig utvikling. Dersom man ikke gjør annet enn baseøvelser fordi man ikke vil - vel, det er et tema til en annen artikkel.

Du har ikke lært bevegelsen.

Sakens kjerne

SAID-prinsippet kan gi mange viktige lærepenger, men kanskje viktigst av alle disse er at man blir god på det man gjør, ikke nødvendigvis det man "prøver på".
Det har dessverre oppstått mange myter om hvordan man skal få til øvelse X ved å fokusere på øvelse Y, noe som ikke nødvendigvis betyr at man har kastet bort tiden, men at oppmerksomheten har vært rettet mot et ganske så annet mål.

For å mestre en bevegelse så bør du fokusere på å gjøre selve bevegelsen, eller noe som ligner så mye som mulig den bevegelsen du ønsker å mestre. I utførelsen burde man være tilstedeværende og fokusert, samtidig som man er bevisst på at terping til utmattelse som oftest fører til endringer og kompensasjoner i bevegelsen, noe som leder til at man spesifikt tilpasser seg til å gjøre en øvelse/bevegelse med en mindre skjerpet teknikk.